Om det å være en streber

I denne utgaven av PlanB kan man lese følgende tagline: "Glem Justice, Paris og new rave. Boys Noize, Berlin og Party Techno er her".

Her har man trendhorer på sitt beste. Hvorfor skal vi la det meget middelmådige gratisbladet PlanB fortelle oss hva som er trendy, og kult? Hva skjedde med å like ting fordi du liker det? Det er ikke bare nevnte blad som pusher trender og meninger på folk. Det finnes mennesker som skifter synspunkt og stil alt ettersom hva trendhorene sier er kredibelt å ha på seg, høre på og mene. Og det verste er, det er disse menneskene som mener de har en individuell stil og mener at de er et hakk foran de som "henger igjen" i sine vante spor.

I følge en venninne som var på Øya-festivalen i sommer var hipsteruniformen stor t-skjorte, tights i neonfarger og (palestina)skjerf. Neon var forøvrig stort. Men da nu rave-/neon-trenden nådde Cubus, H&M, BikBok og de andre store kjedene senere i høst, var det plutselig ikke kult nok for trendhorene lengre. Da kunne man få den individuelle stilen de hadde streba etter servert i kjedebutikkene, den var plutselig tilgjengelig for mannen i gata, og for trendhorene var dette tydeligvis denne stilens død. De måtte finne på noe annet. Nu rave ble nu grave. Neon var ut. Sort ble tingen.

Trendhorene sin søken etter den individuelle stil, ligner på indiekulturens søken etter den individuelle musikken. Man skal være først ute med å oppdage nye band. Med en gang andre begynner å lytte til musikken, går de videre. En bekjent av meg slutta å høre på Clap Your Hands Say Yeah da de ble kjente i andre kretser. Han slutta også å gå i band-t-skjorten. Men hvordan kan trendhorene påstå at de er invidiuelle når de lar seg diktere?

Som en ekte retoriker vil jeg avslutte med en appell til deg som eventuelt har lest dette noe krasse blogginnlegget:

Kle deg i det du synes er fint og det du føler deg vel i. Hør på musikken som gir deg en god følelse, og som går rett til hjertet. Og sist men ikke minst; ha dine egne meninger og stå for de uansett hva omgivelsene forteller deg at du bør mene.